Omsorgsvikt og sorg..

I pedagogikk timen i dag hadde vi om noen viktige temaer i skolen, nemlig omsorgsvikt, sorg og mobbing. Timen var i mine øyne utrolig interresant, der dette er temaer som jeg er opptatt av. Jeg møter ulike utfordringer i læreryrke, situasjoner under disse emnene vil bli vanskelig å håndtere. Toril kom med en del eksempler på ulike situasjoner, det er virkelig noe å ta med seg videre.

Hvordan takler barn omsorgssvikt? Elever er alle ulike individ og vil derfor reagere forskjellig. Det er uansett helt klart at dersom et barn opplever omsorgssvikt vil han eller hun miste tiltro til omverden, spesielt med tanke på voksne mennesker. Når slikt oppstår vil de i tillegg ha problemer med å stole på mennesker rundt seg. Omsorgssvikt er et alvorlig tema, og dette kan føre til at selvbilde til barn kan brytes ned, og det verste av alt er at de kan til slutt tro de fortjener det. Det finnes ulike former for overgrep. Du har både fysiske og psykiske overgrep. Ved psykiske overgrep snakker vi om for eksempel å hindre utvikling av selvbilde, stygge blikk, avvising, fiendtlighet, overdreven omsorg, stakkarsliggjøre og negative bemerkninger.

Vi pratet også om barn i sorg og krise. Hvordan skal jeg som lærer takle at barn mister en i nærmeste familie? Eller ikke minst barn som opplever foreldre med samlivsbrudd? Dette er en utfordring jeg som lærer må være forberedt på. Dette fordi det er aktuelle problemstillinger jeg kan møte på i dette yrket. Det er likevel vanskelig, mye på grunn av at det finnes ingen fasit svar. Ulike hendelser må tas hånd om på ulike måter.

Atferdsmodifikasjon

Atferdsmodifikasjon er et ”hjelpemiddel” jeg som lærer kan benytte meg av for å hindre uønsket oppførsel og stimulere atferd som er ønskelig. Med dette mener jeg ulike metoder, der belønning kan være med på å hjelpe den enkelte elev til både å oppføre seg og handle riktig. En belønning trenger ikke være en gevinst i form av en gave eller gode, også ros kan være en belønning.

Som lærer observerer du den enkelte elev, ikke bare med tanke på det faglige, men også med tanke på adferd. En av de mange utfordringene jeg har som lærer er å takle elever med problematisk adferd. Det viktigste ovenfor disse elevene tror jeg er å fokusere på hva som er positivt. Ofte kan en i disse situasjoner komme i en ond sirkel der alt det negative blir satt i fokus. Det viktigste for elevene som skal utvikle seg er å ha troen på at han eller hun kan klare å utvikle seg videre. De trenger støtte og veiledning, det skal de først og fremst få av oss lærere. Vi skal stå frem som rollemodeller for elevene og være gode støttespillere.

Et stort problem innefor dette emne er barns ulike behov til oppfølging. Noen har behov for mye hjelp, andre med mindre oppfølging. Det vil alltid være uenigheter om hvem som trenger hjelpen mer enn andre. I det lange løp vil gjerne enkelte elever blitt oversett. Det er viktig som lærer å se hver og en elev, og ikke utelukke de som ikke har behov for tettere oppfølging.

En skole for alle!

En utfordring for skolen i dag er at den skal være en skole der alle er inkludert! Med dette mener jeg at skolen skal bidra til å legge til rette slik at alle elever kan utvikle seg ut fra sine egne faglige og sosiale forutsetninger. Dette må ligge til bunns for å skape et fellesskap, der alle får en følelse av at de er inkludert. Hver og en skal vite at han eller hun er viktig for dette fellesskapet! Læring skal ta sted hos den enkelte elev, men det er like viktig i fellesskap med andre. Skolen skal her bidra til at mennesker skal utvikle seg sammen, og dette er en utfordring som er vanskelig.
Som lærer er det en utfordring å få elever i en klasse til å fungere sammen. Da skal læreren stå foran som et godt eksempel. Det er nå alltid slik at ikke alle mennesker fungerer sammen, både i skole og jobbsammenheng. Det viktige er likevel å lære elevene at alle må respektere hverandre. Med dette mener jeg at vi kan ha forståelse at mennesker er ulik oss selv.