Atferdsmodifikasjon er et ”hjelpemiddel” jeg som lærer kan benytte meg av for å hindre uønsket oppførsel og stimulere atferd som er ønskelig. Med dette mener jeg ulike metoder, der belønning kan være med på å hjelpe den enkelte elev til både å oppføre seg og handle riktig. En belønning trenger ikke være en gevinst i form av en gave eller gode, også ros kan være en belønning.
Som lærer observerer du den enkelte elev, ikke bare med tanke på det faglige, men også med tanke på adferd. En av de mange utfordringene jeg har som lærer er å takle elever med problematisk adferd. Det viktigste ovenfor disse elevene tror jeg er å fokusere på hva som er positivt. Ofte kan en i disse situasjoner komme i en ond sirkel der alt det negative blir satt i fokus. Det viktigste for elevene som skal utvikle seg er å ha troen på at han eller hun kan klare å utvikle seg videre. De trenger støtte og veiledning, det skal de først og fremst få av oss lærere. Vi skal stå frem som rollemodeller for elevene og være gode støttespillere.
Et stort problem innefor dette emne er barns ulike behov til oppfølging. Noen har behov for mye hjelp, andre med mindre oppfølging. Det vil alltid være uenigheter om hvem som trenger hjelpen mer enn andre. I det lange løp vil gjerne enkelte elever blitt oversett. Det er viktig som lærer å se hver og en elev, og ikke utelukke de som ikke har behov for tettere oppfølging.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Jeg liker godt ditt fokus på betydningen av veiledning og oppfølging. I dette arbeidet blir kartlegging helt sentralt. Vi må vite hvor vi er for å finne gode mål og metoder i videre arbeid! Hvilke tanker har du om bruk av observasjon i skolen (verdi, tidsbruk, kompetanse etc.)?
Toril :-)
Legg inn en kommentar