Utholdenhet og konsentrasjon

Noen mennesker er ekstremt flinke til å fullføre påbegynte oppgaver. De har stor utholdenhet. De arbeidet på lang sikt, trinnvis og gjør unna en og en oppgave.

andre viser derimot kortere konsentrasjonsevne, liten utholdenhet. Det er nå også sånn på skolen, at den inneholder elever som er forskjellige. Det som kjennetegner elever med liten utholdenhet er at de setter i gang men flere ulike prosjekter, lar dem hvile en tid og sluttfører nesten aldri oppgaver. Fullfører de er det som regel det de synes er de kjekkeste oppgavene. Under arbeidet må de ta seg flere pauser og de trenger mer variasjon enn elever med stor utholdenhet.

Som lærer kan vi presentere noe "verktøy" til elever med dårlig utholdenhet og konsentrasjon :

• Planlegging er halve jobben
• Å tillate seg å være kreative
• Ta pauser, og jobb effektivt når enn jobber
• Sett opp små, realistiske mål

Ensom ulv eller sosial samarbeid?

En elevgruppe i en klasse består av forskjellig type individer. Noen liker å arbeide selv, mens andre hater å ta for seg nye og vanskelig oppgaver på egen hånd. Noen liker å arbeide helt alene, og er mer konsentrert på den måten. En tredje gruppe er mer fleksibel og kan variere situasjonene.

Det som er viktig i denne sammenheng, er at med bevisst trening kan en ensom ulv like å arbeide sammen med elever i klassen. Dersom noen ikke liker å arbeide alene, bør de likevel gjøre dette i blant. Da kan de bygge sine egne tanker, ideer og bearbeide med stoff selv. Denne dimensjonen trengs også for å utvikle sine kunnskaper. Det dreier seg med andre ord å kunne være fleksibel.

En utfordring til lærerne er da å variere undervisningsopplegget. Noe bør være selvstyrt fra elevene selv, mens andre ting trenger læreren sin kompetanse. Elevene bør få sjansen til å arbeide i gruppen sammen. Det er viktig at elevene varierer hvem de jobber med. I arbeidlivet kan en ikke velge samarbeidsparter. Å ved å få elever ting å variere samarbeidspartner, gjør vi de mer berett på virklighetens hverdag.

Elevenes språkelige ferdigheter i Engelsk

Når elevene begynner på skolen er det vansklige for oss lærere å vite hva elevene kan fra før. Vi kan likevel få en liten anelse gjennom muntlige og skriftlige aktiviteter. Engelsk er det viktigste språket på skolen, foruten om Norsk. Dette fordi Engelsk er et verdensspråk. Derfor er også Engelsk et eget undervisningsfag på skolen. Nå blir elevene undervist i Engelsk allerede i 1. klassetrinn. I begynneropplæringen i Engelsk er det viktig å starte med det muntlige språket. La elevene selv få snakke Engelsk muntlig. Det er også viktig at de får lytte til læreren som uttaler ord. Det er viktig å variere engelsk undervisningen slik at det kan skape interesse og motivasjon for elevene. De kan lage plakater med engelske ord, ha korte muntlige foredrag og se Engelske filmer. Det er svært nødvendig at elever på skolen får et godt Engelsk grunnlag i tidlig alder. For å vekke elevenes nysgjerrighet er det opp til oss lærere å gjøre undervisningen så spennende som mulig.

Å lære å lære

Samfunnet krever at skolen skal kunne gi elevene solide kunnskaper. Elevene må lære seg ulike metoder og teknikker. Her skal vi fokusere på elevenes egenvurdering av seg selv. De skal også lære om læring på eget ansvar, kunnskapsutvikling og personligutvikling.
Skolen kan med andre ord ikke lenger være alene om rollen som kunnskapsformidler. Barn og unge kan lære gjennom erfaringer både innefor og utenfor skolen. Skolen har et ansvar til å koble opp kunnskap som læres på skolen og det elevene lærer utenfor skolebygget.
På denne måten kan læringen bli mer helhetelig. Gjennom praktiske oppgaver fra den virkelige hverdag lærer elever hvorfor de bør lære og hva de får ut fra læringen.

Å bli tatt ut fra timen

Ofte blir enkelte elever tatt ut fra timene, mens de andre elevene i klassen har undervisning. Det kan være flere grunner til dette. Det kan handle om spesialundervisning, leksehøring og andre aktiviteter som eleven kan få utbytte av. Det er mange elever som trenger fra tid til annen og bli tatt ut av klasserommet. Det kan handle om viktige tema som eleven sliter med, noe han eller hun har gått glipp av eller noe som må repiteres. Ofte blir elever mer konsentrerte dersom de får helt ro alene sammen med en annen lærer. Dilemmaet med å bli tatt ut fra klassesituasjonen er at det kan gå ut over elevenes fellesopplevelser. Kanskje opplever klassen noe spennende eller viktig sammen, har felles gjennomgang. Det er situasjoner som skaper et fellesskap. Derfor kan det være uheldig å ta elevene for mye ut av klasserommet. Her må vi være flinke å se ann situasjonen og hver elev. Hvilket behov har hun eller han? Hva går han eller hun glipp av i klasserommet?

Lekser for å ha lekser?

For en tid tilbake hadde vi en gjesteforeleser i klassen. Hun tok opp temaet med lekser. Dette syntes jeg var svært interessant. Har vi lekser i dagens skole bare for at det har vært lekser så lenge vi kan huske? Tenker vi lærere virkelig over hvorfor vi gir elevene lekser?
På sagvåg skole for elevene arbeidsplan, denne får de arbeide med både på skolen og hjemme. Det er nok med oppgaver slik at det blir som regel alltid noe som gjøres hjemme. Dette er en fin måte å gjøre det på synes jeg, for dette motiverer dem til å arbeide godt i arbeidsøktene på skolen. Gjerne er det noen elever som gjør alle leksene sine allerede på mandagen, og har dermed fri fra lekser resten av uken. Det som er positivt med denne ordningen er at elevene får legge opp løpet selv. De har et ansvar for å bli ferdig i løpet av uken, men de bestemmer selv hvordan de vil komme i mål. ¨

Det som kan være negativt er at det ikke er alle elever som har like ressurssterke foreldre. Gjerne har elevene lekser som foreldrene selv ikke klarer å mestre. For disse barna blir det svært vanskelig å gjøre noen av leksene hjemme. De har ingen å rådføre seg med dersom de sitter fast med noe. Tidligere ble lekser gitt i form av at barn skulle pugge salmevers og lignende. Da kunne foreldrene dette og det gjorde det lettere å høre elevene.
Det som er viktig er at Norge bør ta en debatt når det gjelder lekser. Både med tanke på mengde og hva det inneholdet. Vi må høre med elevene selv hvordan de lærer best. Dette er et viktig tema og ta opp, og helt nødvendig. Elevene skal ikke ha lekser bare for å ha lekser.

Pedagogikk oppgave om ungdomsalderen

Jeg har skreve pedagogikk oppgave om ungdomsalderen. Dette synes jeg var veldig interessant. Jeg har selv opplevd ungdomsalderen, og kjenner meg igjen de endringene som jeg har beskrevet i oppgaven min. Jeg har gått innpå tema om sosiale, kroppslige og emosjonelle endringer. Det var en del pedagogiske teorier jeg fant interessante blant annet Eriksons og Piagets utviklingsperioder. Mange av teorien har noe til felles. Oppgaven var krevende, men jeg synes dette er en av de kjekkeste oppgavene jeg har skrevet etter at jeg har begynt på lærerhøgskolen. Ungdomsalderen er perioden i livet der du ska "finne deg selv". Ungdommene blir veldig opptatt av hva de tror andre mener og syns. Dette vil prege dem både i oppførsel, klesstil og på fritiden. Jeg lærte veldig mye av oppgaven. Som ungdomsskole lærer er du mer en bare en underviser. I denne perioden trenger ungdommene noen å prate med, gjerne utenom foreldrene. Da må jeg som lærer være tilgjenglig på den måten elevene trenger meg.

Første uke i praksis

Nå har jeg vært en uke i praksis, der vi har hatt overtagelsespraksis. En utrolig spennende uke der jeg har fått mange nye erfaringer. Jeg føler meg mye tryggere som underviser. Når du har hovedansvaret for en klasse selv, er det mye mer å tenke på. Dette spesielt med tanke på planlegging.

Jeg og Rune Vidar har vært lærere i 7. trinnet. Dette var en klasse vi kjenner godt fra før, dette fordi vi hadde praksis med den klassen i fjor. Det gjorde det enklere for oss fra starten av, dette fordi vi kjente hver og en elev. Likevel er det en del utfordringer vi må ha løst. Alt fra faglige dilemma, til konfliktøsning. Jeg vil si vi har kommet godt ut av en hver situasjon, selv om ikke alle var like enkel å løse.

I matematikken har vi undervist i excel. Her kunne vi ikke så mye fra før. Derfor måtte vi sette oss godt inn i dette fra starten av, og jeg lærte mye av det. Når det gjelder ro i timen føler jeg vi har lykkes. Elevene har respektert oss, og gjort det lettere for oss. Vi har undervist i noen spennende tema, som om været og om verb. Imorgen er det siste dag i overtagelsen. Da skal vi ha karneval, dette gleder jeg meg til.

Matematikkens dag

På Sagvåg skole arrangerte vi studenter Matematikkens dag for elevene på 1.-4. trinn. Her var det faget matematikk som stod i fokus. Vår oppgave var å lage et variert opplegg som motiverte og engasjerte elevene fra de forskjellige trinnene. En hel dag med matematikk kan være krevende, derfor var det veldig viktig at vi viste variasjon i opplegget vårt. Matematikkens dag skulle være en dag der vi viste faget fra forskjellige sider. Den røde tråden i opplegget var likevel å få frem at matematikk er gøy!

Vi delte elevene inn i 5 grupper. De enkelte gruppen bestod av ca 20 elever fra alle klassetrinn. Vi studenter hadde lagt opp til 5 forskjellige stasjoner. Jeg var med i en stasjon der elevene skulle løse reknestykker på ark. Jeg var matteheks. Det fungerte slik at elevene kom å hentet et ark med oppgaver, og når de var ferdig måtte de inn til heksa for å få godkjennelse for å fortsette med neste ark. Det neste arket var et nivå over det andre arket. Alle elevene fra de forskjellige trinnene fikk starte på det nivået de tilhørte, med andre ord var vanskelighetsgraden først og fremst delt inn i klassetrinn.

Etter innsatsvilje og ivrige ansiktsuttrykk, vi jeg si at stasjonen var vellykket. Eleven var svært ivrige på å jobbe effektivt. Det å komme inn til matteheksa virket som en ekstra motivasjon til å arbeide flittig. Jeg var svært fornøyd med dagen, og det var veldig kjekt å se hvor ivrige elevene var. Jeg ble også overrasket over nivået på enkelte elever. Det var blant annet flere fra 3. klassetrinn som til slutt regnet 4. klassetrinns oppgaver.

Foreldresamarbeid

I læreryrke forholder du deg til mange mennesker, noe som påvirker arbeidsdagen. For å lykkes som lærer er det viktig å spille på lag med foreldrene til elev gruppen din. Dette står sentralt i opplæringsloven. Både skolen og hjemmet har et gjensidig ansvar om å følge opp det enkelte barn.

Som lærer har du ansvar for at undervisningen elevene får er faglig rettet. Dette vil si at du må kunne begrunne valgene du tar, og vite hva elevene får ut av undervisningen. Her kan også foreldrene spille en viktig rolle. De kan bidra til at elevene får mye ut av skolehverdagen. Blant annet kan det være nyttig dersom foreldrene bidrar med små foredrag, eventuelt om yrket deres eller en gitt hobby. De beste undervisningsoppleggene kan gjerne skje dersom foreldrene er med å bidrar. De kan ha tilgang til ressurser en lærer ikke har kjennskap til. Det er likevel opp til læreren å vurdere om de forskjellige forslagene er gode nok, og at elevene får positive erfaringer fra dem. Et samarbeid mellom foreldre og lærer kan gi gode opplevelser som kan motivere elevene. På denne måten kan foreldrene lære mer om hva elevene lærer på skolen, og de har noe å snakke sammen om på ettermiddagen.

Toril kom med et eksempel der en far hadde bidratt med stjernekikkert, og elevene her hadde fått en opplevelse av de sjeldne. Det er viktig som lærer at du kan ta nytte av slike tilbud, og samtidig videreføre lærdommen. Da kan de lage veggavis eller utstillinger fra de forskjellige opplevelsene. Som lærer bør du se det positive uten å stadig leite etter det negative. Aktiviteter med foreldre sammen med elevene er absolutt nødvendig for å bygge opp et godt klassemiljø, klassesamarbeid og samarbeid mellom foreldre. Det er viktig å involvere foreldre inn i skolen.

Det er viktig å bruke foreldrene som ressurs. Ta imot den ressursen du kan få. Allerede i det første foreldremøte sammen med foreldrene, bør du utrykke at det er positivt om foreldrene engasjerer seg. Jeg må også vise forståelse for at enkelte foreldre ikke har slike ressurser.