Mobbing i norske skoler hører vi om titt og ofte. ”En person er mobbet eller plaget når hun eller han gjentatte ganger og over viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer” Å bli mobbet av medelever kan være veldig vondt. Dette er negative handlinger som må stoppes på en eller annen måte. Det er mange tiltak som kan hindre at elever mobber hverandre. Det som er veldig viktig tror jeg, er at vi først og fremst snakker med elevene våre. Da bør de få høre hvordan det føles å bli mobbet, og dessuten hvilke konsekvenser det kan føre til. Det er også viktig å fortelle elevene våre at mobbing ikke er akseptert! Det finnes antimobbingsprogram som ”Olweus” og ”Zero”.
Det største problemet for å hindre mobbing, er at en del av den foregår skjult. Det kan være blikk og utstenging. Dette problemet er størst i ungdomstiden, men forekommer også på barnetrinnene.
Det finnes utallige årsaker til mobbing i skolen. I grunnen er det veldig lite som skal til for at en person blir mobbet. Årsaker til mobbing kan være at den som blir valgt til offer skiller seg ut fra det store «normale» flertallet. F.eks. hvis offeret har spesielle interesser, hobbyer o.l. som ikke er så veldig vanlige for hans/hennes aldersgruppe eller kjønn. Hvis man skiller seg ut, og i tillegg har vanskelig for å hevde seg eller vanskeligheter med å «forsvare seg» verbalt, kan man lett bli et offer for mobberen. Det som kanskje er de mest brukte motivene for mobbing er klær og utseende. Som lærere i den norske skolen bør vi være obs på mobbing. Alle i skolen har rett til å trives og ikke minst føle seg trygg i omgivelsene han eller hun er i.
søndag 13. april 2008
torsdag 13. mars 2008
Siste uke i praksis
Den siste uken sammen med elevene har vært svært lærerikt. Vi har gjort en del ting som har med emne påske å gjøre. Jeg merker meg hvor motiverte elevene blir av praktiske oppgaver. Vi har malt påske egg, lagt karse og påskekort. Det var mange fine produkter.
I denne siste uken har jeg merket meg hva små ting kan gjøre i store sammenhenger. Jeg har blant annet fortalt en fortelling til elevene om den bortkomne sønnen. Da kledde jeg meg ut og hadde med meg en pengepung. Elevene ble skikkelig konsentrerte. Å i musikken har vi lært elevene nye sanger. Jeg har selv spilt gitar for elevene, og da sitter de helt stille og synger alle sammen. Det er også svært viktig å variere undervisningen. Det er veldig lett å gjøre på en skole som Sagvåg, med mange muligheter og redskaper.
Jeg har i denne uken undervist i alle fag. Etter å ha undervist i 3 uker, har jeg merket meg gymnastikk og musikk som de kjekkeste fagene å undervise i. Jeg må lære meg å bli mer kreativ slik at jeg også kan bli en god underviser i kunst og håndverk. I denne uken har jeg lært mye av både Helle, Hanne og Christin. Ved å observere andre studenter når de underviser, får du som student nye ideer å ta me seg videre. Den beste egenskapen som lærer er å kunne samarbeide. Å i praksis har jeg samarbeidet med mange typer mennesker. Dette har gitt meg dyp erfaring som jeg vil ta me meg videre i læreryrket.
I denne siste uken har jeg merket meg hva små ting kan gjøre i store sammenhenger. Jeg har blant annet fortalt en fortelling til elevene om den bortkomne sønnen. Da kledde jeg meg ut og hadde med meg en pengepung. Elevene ble skikkelig konsentrerte. Å i musikken har vi lært elevene nye sanger. Jeg har selv spilt gitar for elevene, og da sitter de helt stille og synger alle sammen. Det er også svært viktig å variere undervisningen. Det er veldig lett å gjøre på en skole som Sagvåg, med mange muligheter og redskaper.
Jeg har i denne uken undervist i alle fag. Etter å ha undervist i 3 uker, har jeg merket meg gymnastikk og musikk som de kjekkeste fagene å undervise i. Jeg må lære meg å bli mer kreativ slik at jeg også kan bli en god underviser i kunst og håndverk. I denne uken har jeg lært mye av både Helle, Hanne og Christin. Ved å observere andre studenter når de underviser, får du som student nye ideer å ta me seg videre. Den beste egenskapen som lærer er å kunne samarbeide. Å i praksis har jeg samarbeidet med mange typer mennesker. Dette har gitt meg dyp erfaring som jeg vil ta me meg videre i læreryrket.
Elever med depresjon
I læreryrke kan du møte unge med psykiske lidelser, eller barn som har tunge perioder i livet. I disse periodene kan oppgaver som til vanlig er enkle, bli svært vanskelige. Daglige aktiviteter eller rutiner er ikke lenger en selvfølge. Etter å ha lest mye på internett og i bøker viser det seg at det finnes svært mange barn eller unge med depresjoner. Dette oppfattes ikke alltid som en sykdom. Det kan være vanskelig for lærerne å oppdage at elevene har det vanskelig. Selv om symptomene ikke alltid er like åpenbare, er det likevel tegn vi kan se etter.
Grunnen til at det er vanskelig for oss lærere å oppdage elever med depresjon tidlig, er fordi de ofte gjemmer vekk de vonde følelsene i stede for å søke hjelp. De vonde følelsene er for vonde, og det er bedre å gjemme dem vekk. Det er likevel viktig at dersom du som lærer merker at noen av elevene dine sliter med deprisjon eller lider av vonde tanker, at de får mulighet til å prate med profesjonelle fagfolk. I første omgang kan du selv snakke me eleven, men gjerne er det over ditt fagfelt. Da er det viktig å kunne kontakte andre. Foreldre bør også bli informert!
Tunge dager kan vi alle ha. Men depresjon stikker dypere. Elevene med depresjon kan bli irritabel, miste matlyste, har lite energi og har dårlig selvtillit. Det som kjennetegner depresjon er at elevene føler seg skylige og mislykket. Dersom vi er så langt nede, trenger vi profesjonell hjelp. Det er ofte personlige opplevelser som ligger bak en slik depresjon. Det kan være alt fra at en elev har mistet noen nær dem, til vonde opplevelser fra barndommen. Det elevene trenger fra oss lærere i en slike krise i livet er trygghet. Du skal fortelle og vise at du støtter eleven i alt du sier og gjør. Skuffelser fra noen de stoler på er det siste elevene trenger i denne tiden.
Grunnen til at det er vanskelig for oss lærere å oppdage elever med depresjon tidlig, er fordi de ofte gjemmer vekk de vonde følelsene i stede for å søke hjelp. De vonde følelsene er for vonde, og det er bedre å gjemme dem vekk. Det er likevel viktig at dersom du som lærer merker at noen av elevene dine sliter med deprisjon eller lider av vonde tanker, at de får mulighet til å prate med profesjonelle fagfolk. I første omgang kan du selv snakke me eleven, men gjerne er det over ditt fagfelt. Da er det viktig å kunne kontakte andre. Foreldre bør også bli informert!
Tunge dager kan vi alle ha. Men depresjon stikker dypere. Elevene med depresjon kan bli irritabel, miste matlyste, har lite energi og har dårlig selvtillit. Det som kjennetegner depresjon er at elevene føler seg skylige og mislykket. Dersom vi er så langt nede, trenger vi profesjonell hjelp. Det er ofte personlige opplevelser som ligger bak en slik depresjon. Det kan være alt fra at en elev har mistet noen nær dem, til vonde opplevelser fra barndommen. Det elevene trenger fra oss lærere i en slike krise i livet er trygghet. Du skal fortelle og vise at du støtter eleven i alt du sier og gjør. Skuffelser fra noen de stoler på er det siste elevene trenger i denne tiden.
tirsdag 4. mars 2008
Lese og fortelle
I praksis har jeg erfart å lese både eventyr, bøker og bildebøker for elevene. Når jeg skal lese for elevene er det opp til meg å prøve å gjøre det spennende for elevene. Vi kan gjøre dem nysgjerrige på hvilke handling boken eller fortellingen kommer til. Her må vi bruke variert stemme og kroppsspråket kan hjelpe til å fenge oppmerksomhet. Slike hjelpemidler gjør det ofte ekstra spennende for elevene.
Når vi snakker om bøker trenger elevene å vite hva en forfatter er. Den som har skrevet teksten. I ei bildebok er det viktig å vite hva en illustratør er.
Noen ganger må elevene få høre fortellinger, uten at fortelleren leser fortellingen. Det er stor forskjell på å lese en fortelling, og det å fortelle uten manus. Når vi forteller selv er det særlig viktig med innlevelse. Vi må gjøre elevene nysgjerrige på hva som venter dem. Konkreter i denne sammenheng kan også være en fordel. Dersom vi leser om feks fjell, kan det være lurt at elevene får se bilder av forskjellige typer fjell. Noen ganger kan det være lurt å gi elevene noe de kan ta og se på. Dersom vi har om steiner i naturfag, kan det være en fordel at elevene får se dem og ta på dem selv. På denne måten kan elevene bli mer nysgjerrige, og de får bedre kunnskaper om de enkelte emnene.
Når vi snakker om bøker trenger elevene å vite hva en forfatter er. Den som har skrevet teksten. I ei bildebok er det viktig å vite hva en illustratør er.
Noen ganger må elevene få høre fortellinger, uten at fortelleren leser fortellingen. Det er stor forskjell på å lese en fortelling, og det å fortelle uten manus. Når vi forteller selv er det særlig viktig med innlevelse. Vi må gjøre elevene nysgjerrige på hva som venter dem. Konkreter i denne sammenheng kan også være en fordel. Dersom vi leser om feks fjell, kan det være lurt at elevene får se bilder av forskjellige typer fjell. Noen ganger kan det være lurt å gi elevene noe de kan ta og se på. Dersom vi har om steiner i naturfag, kan det være en fordel at elevene får se dem og ta på dem selv. På denne måten kan elevene bli mer nysgjerrige, og de får bedre kunnskaper om de enkelte emnene.
mandag 3. mars 2008
Begreper
Å arbeide med ulike begrep i skolen er svært viktig. Elevene trenger begrepsforståelse i alle fag. Arbeidet med begreper er noe av det viktigste vi gjør på skolen. Begreper er som byggesteiner i en grunnmur, som trengs for å forstå helheten i emner eller tekster. Elevene trenger å lære seg begreper både for å mestre utfordringer de møter på skolebenken, og for å forstå samfunnet de lever i. På grunn av nettopp disse tingene er arbeid med begreper svært viktig!
Når vi skal forklare begreper til elevene er det ikke alltid nok med en enkle forklaringer. Kanskje elevene trenger noe konkret å ta på, se på. Her kan et bilde eller en tegning hjelpe elevene til å forstå hva de enkelte begrepene betyr. Vi som lærere må bruke tid på å forklare begreper til hvert emne når elevene er samlet. Etterpå må elevene få sjansen på ulike måter å vise at de forstår begrepene, og at de kan bruke begrepene selv i de faglige sammenhenger.
Når vi skal forklare begreper til elevene er det ikke alltid nok med en enkle forklaringer. Kanskje elevene trenger noe konkret å ta på, se på. Her kan et bilde eller en tegning hjelpe elevene til å forstå hva de enkelte begrepene betyr. Vi som lærere må bruke tid på å forklare begreper til hvert emne når elevene er samlet. Etterpå må elevene få sjansen på ulike måter å vise at de forstår begrepene, og at de kan bruke begrepene selv i de faglige sammenhenger.
torsdag 28. februar 2008
Utholdenhet og konsentrasjon
Noen mennesker er ekstremt flinke til å fullføre påbegynte oppgaver. De har stor utholdenhet. De arbeidet på lang sikt, trinnvis og gjør unna en og en oppgave.
andre viser derimot kortere konsentrasjonsevne, liten utholdenhet. Det er nå også sånn på skolen, at den inneholder elever som er forskjellige. Det som kjennetegner elever med liten utholdenhet er at de setter i gang men flere ulike prosjekter, lar dem hvile en tid og sluttfører nesten aldri oppgaver. Fullfører de er det som regel det de synes er de kjekkeste oppgavene. Under arbeidet må de ta seg flere pauser og de trenger mer variasjon enn elever med stor utholdenhet.
Som lærer kan vi presentere noe "verktøy" til elever med dårlig utholdenhet og konsentrasjon :
andre viser derimot kortere konsentrasjonsevne, liten utholdenhet. Det er nå også sånn på skolen, at den inneholder elever som er forskjellige. Det som kjennetegner elever med liten utholdenhet er at de setter i gang men flere ulike prosjekter, lar dem hvile en tid og sluttfører nesten aldri oppgaver. Fullfører de er det som regel det de synes er de kjekkeste oppgavene. Under arbeidet må de ta seg flere pauser og de trenger mer variasjon enn elever med stor utholdenhet.
Som lærer kan vi presentere noe "verktøy" til elever med dårlig utholdenhet og konsentrasjon :
- Planlegging er halve jobben
- Å tillate seg å være kreative
- Ta pauser, og jobb effektivt når enn jobber
- Sett opp små, realistiske mål
Ensom ulv eller sosial samarbeid?
En elevgruppe i en klasse består av forskjellig type individer. Noen liker å arbeide selv, mens andre hater å ta for seg nye og vanskelig oppgaver på egen hånd. Noen liker å arbeide helt alene, og er mer konsentrert på den måten. En tredje gruppe er mer fleksibel og kan variere situasjonene.
Det som er viktig i denne sammenheng, er at med bevisst trening kan en ensom ulv like å arbeide sammen med elever i klassen. Dersom noen ikke liker å arbeide alene, bør de likevel gjøre dette i blant. Da kan de bygge sine egne tanker, ideer og bearbeide med stoff selv. Denne dimensjonen trengs også for å utvikle sine kunnskaper. Det dreier seg med andre ord å kunne være fleksibel.
En utfordring til lærerne er da å variere undervisningsopplegget. Noe bør være selvstyrt fra elevene selv, mens andre ting trenger læreren sin kompetanse. Elevene bør få sjansen til å arbeide i gruppen sammen. Det er viktig at elevene varierer hvem de jobber med. I arbeidlivet kan en ikke velge samarbeidsparter. Å ved å få elever ting å variere samarbeidspartner, gjør vi de mer berett på virklighetens hverdag.
Det som er viktig i denne sammenheng, er at med bevisst trening kan en ensom ulv like å arbeide sammen med elever i klassen. Dersom noen ikke liker å arbeide alene, bør de likevel gjøre dette i blant. Da kan de bygge sine egne tanker, ideer og bearbeide med stoff selv. Denne dimensjonen trengs også for å utvikle sine kunnskaper. Det dreier seg med andre ord å kunne være fleksibel.
En utfordring til lærerne er da å variere undervisningsopplegget. Noe bør være selvstyrt fra elevene selv, mens andre ting trenger læreren sin kompetanse. Elevene bør få sjansen til å arbeide i gruppen sammen. Det er viktig at elevene varierer hvem de jobber med. I arbeidlivet kan en ikke velge samarbeidsparter. Å ved å få elever ting å variere samarbeidspartner, gjør vi de mer berett på virklighetens hverdag.
Elevenes språkelige ferdigheter i Engelsk
Når elevene begynner på skolen er det vansklige for oss lærere å vite hva elevene kan fra før. Vi kan likevel få en liten anelse gjennom muntlige og skriftlige aktiviteter. Engelsk er det viktigste språket på skolen, foruten om Norsk. Dette fordi Engelsk er et verdensspråk. Derfor er også Engelsk et eget undervisningsfag på skolen. Nå blir elevene undervist i Engelsk allerede i 1. klassetrinn. I begynneropplæringen i Engelsk er det viktig å starte med det muntlige språket. La elevene selv få snakke Engelsk muntlig. Det er også viktig at de får lytte til læreren som uttaler ord. Det er viktig å variere engelsk undervisningen slik at det kan skape interesse og motivasjon for elevene. De kan lage plakater med engelske ord, ha korte muntlige foredrag og se Engelske filmer. Det er svært nødvendig at elever på skolen får et godt Engelsk grunnlag i tidlig alder. For å vekke elevenes nysgjerrighet er det opp til oss lærere å gjøre undervisningen så spennende som mulig.
Å lære å lære
Samfunnet krever at skolen skal kunne gi elevene solide kunnskaper. Elevene må lære seg ulike metoder og teknikker. Her skal vi fokusere på elevenes egenvurdering av seg selv. De skal også lære om læring på eget ansvar, kunnskapsutvikling og personligutvikling.
Skolen kan med andre ord ikke lenger være alene om rollen som kunnskapsformidler. Barn og unge kan lære gjennom erfaringer både innefor og utenfor skolen. Skolen har et ansvar til å koble opp kunnskap som læres på skolen og det elevene lærer utenfor skolebygget.
På denne måten kan læringen bli mer helhetelig. Gjennom praktiske oppgaver fra den virkelige hverdag lærer elever hvorfor de bør lære og hva de får ut fra læringen.
Skolen kan med andre ord ikke lenger være alene om rollen som kunnskapsformidler. Barn og unge kan lære gjennom erfaringer både innefor og utenfor skolen. Skolen har et ansvar til å koble opp kunnskap som læres på skolen og det elevene lærer utenfor skolebygget.
På denne måten kan læringen bli mer helhetelig. Gjennom praktiske oppgaver fra den virkelige hverdag lærer elever hvorfor de bør lære og hva de får ut fra læringen.
Å bli tatt ut fra timen
Ofte blir enkelte elever tatt ut fra timene, mens de andre elevene i klassen har undervisning. Det kan være flere grunner til dette. Det kan handle om spesialundervisning, leksehøring og andre aktiviteter som eleven kan få utbytte av. Det er mange elever som trenger fra tid til annen og bli tatt ut av klasserommet. Det kan handle om viktige tema som eleven sliter med, noe han eller hun har gått glipp av eller noe som må repiteres. Ofte blir elever mer konsentrerte dersom de får helt ro alene sammen med en annen lærer. Dilemmaet med å bli tatt ut fra klassesituasjonen er at det kan gå ut over elevenes fellesopplevelser. Kanskje opplever klassen noe spennende eller viktig sammen, har felles gjennomgang. Det er situasjoner som skaper et fellesskap. Derfor kan det være uheldig å ta elevene for mye ut av klasserommet. Her må vi være flinke å se ann situasjonen og hver elev. Hvilket behov har hun eller han? Hva går han eller hun glipp av i klasserommet?
Lekser for å ha lekser?
For en tid tilbake hadde vi en gjesteforeleser i klassen. Hun tok opp temaet med lekser. Dette syntes jeg var svært interessant. Har vi lekser i dagens skole bare for at det har vært lekser så lenge vi kan huske? Tenker vi lærere virkelig over hvorfor vi gir elevene lekser?
På sagvåg skole for elevene arbeidsplan, denne får de arbeide med både på skolen og hjemme. Det er nok med oppgaver slik at det blir som regel alltid noe som gjøres hjemme. Dette er en fin måte å gjøre det på synes jeg, for dette motiverer dem til å arbeide godt i arbeidsøktene på skolen. Gjerne er det noen elever som gjør alle leksene sine allerede på mandagen, og har dermed fri fra lekser resten av uken. Det som er positivt med denne ordningen er at elevene får legge opp løpet selv. De har et ansvar for å bli ferdig i løpet av uken, men de bestemmer selv hvordan de vil komme i mål. ¨
Det som kan være negativt er at det ikke er alle elever som har like ressurssterke foreldre. Gjerne har elevene lekser som foreldrene selv ikke klarer å mestre. For disse barna blir det svært vanskelig å gjøre noen av leksene hjemme. De har ingen å rådføre seg med dersom de sitter fast med noe. Tidligere ble lekser gitt i form av at barn skulle pugge salmevers og lignende. Da kunne foreldrene dette og det gjorde det lettere å høre elevene.
Det som er viktig er at Norge bør ta en debatt når det gjelder lekser. Både med tanke på mengde og hva det inneholdet. Vi må høre med elevene selv hvordan de lærer best. Dette er et viktig tema og ta opp, og helt nødvendig. Elevene skal ikke ha lekser bare for å ha lekser.
På sagvåg skole for elevene arbeidsplan, denne får de arbeide med både på skolen og hjemme. Det er nok med oppgaver slik at det blir som regel alltid noe som gjøres hjemme. Dette er en fin måte å gjøre det på synes jeg, for dette motiverer dem til å arbeide godt i arbeidsøktene på skolen. Gjerne er det noen elever som gjør alle leksene sine allerede på mandagen, og har dermed fri fra lekser resten av uken. Det som er positivt med denne ordningen er at elevene får legge opp løpet selv. De har et ansvar for å bli ferdig i løpet av uken, men de bestemmer selv hvordan de vil komme i mål. ¨
Det som kan være negativt er at det ikke er alle elever som har like ressurssterke foreldre. Gjerne har elevene lekser som foreldrene selv ikke klarer å mestre. For disse barna blir det svært vanskelig å gjøre noen av leksene hjemme. De har ingen å rådføre seg med dersom de sitter fast med noe. Tidligere ble lekser gitt i form av at barn skulle pugge salmevers og lignende. Da kunne foreldrene dette og det gjorde det lettere å høre elevene.
Det som er viktig er at Norge bør ta en debatt når det gjelder lekser. Både med tanke på mengde og hva det inneholdet. Vi må høre med elevene selv hvordan de lærer best. Dette er et viktig tema og ta opp, og helt nødvendig. Elevene skal ikke ha lekser bare for å ha lekser.
Pedagogikk oppgave om ungdomsalderen
Jeg har skreve pedagogikk oppgave om ungdomsalderen. Dette synes jeg var veldig interessant. Jeg har selv opplevd ungdomsalderen, og kjenner meg igjen de endringene som jeg har beskrevet i oppgaven min. Jeg har gått innpå tema om sosiale, kroppslige og emosjonelle endringer. Det var en del pedagogiske teorier jeg fant interessante blant annet Eriksons og Piagets utviklingsperioder. Mange av teorien har noe til felles. Oppgaven var krevende, men jeg synes dette er en av de kjekkeste oppgavene jeg har skrevet etter at jeg har begynt på lærerhøgskolen. Ungdomsalderen er perioden i livet der du ska "finne deg selv". Ungdommene blir veldig opptatt av hva de tror andre mener og syns. Dette vil prege dem både i oppførsel, klesstil og på fritiden. Jeg lærte veldig mye av oppgaven. Som ungdomsskole lærer er du mer en bare en underviser. I denne perioden trenger ungdommene noen å prate med, gjerne utenom foreldrene. Da må jeg som lærer være tilgjenglig på den måten elevene trenger meg.
Første uke i praksis
Nå har jeg vært en uke i praksis, der vi har hatt overtagelsespraksis. En utrolig spennende uke der jeg har fått mange nye erfaringer. Jeg føler meg mye tryggere som underviser. Når du har hovedansvaret for en klasse selv, er det mye mer å tenke på. Dette spesielt med tanke på planlegging.
Jeg og Rune Vidar har vært lærere i 7. trinnet. Dette var en klasse vi kjenner godt fra før, dette fordi vi hadde praksis med den klassen i fjor. Det gjorde det enklere for oss fra starten av, dette fordi vi kjente hver og en elev. Likevel er det en del utfordringer vi må ha løst. Alt fra faglige dilemma, til konfliktøsning. Jeg vil si vi har kommet godt ut av en hver situasjon, selv om ikke alle var like enkel å løse.
I matematikken har vi undervist i excel. Her kunne vi ikke så mye fra før. Derfor måtte vi sette oss godt inn i dette fra starten av, og jeg lærte mye av det. Når det gjelder ro i timen føler jeg vi har lykkes. Elevene har respektert oss, og gjort det lettere for oss. Vi har undervist i noen spennende tema, som om været og om verb. Imorgen er det siste dag i overtagelsen. Da skal vi ha karneval, dette gleder jeg meg til.
Jeg og Rune Vidar har vært lærere i 7. trinnet. Dette var en klasse vi kjenner godt fra før, dette fordi vi hadde praksis med den klassen i fjor. Det gjorde det enklere for oss fra starten av, dette fordi vi kjente hver og en elev. Likevel er det en del utfordringer vi må ha løst. Alt fra faglige dilemma, til konfliktøsning. Jeg vil si vi har kommet godt ut av en hver situasjon, selv om ikke alle var like enkel å løse.
I matematikken har vi undervist i excel. Her kunne vi ikke så mye fra før. Derfor måtte vi sette oss godt inn i dette fra starten av, og jeg lærte mye av det. Når det gjelder ro i timen føler jeg vi har lykkes. Elevene har respektert oss, og gjort det lettere for oss. Vi har undervist i noen spennende tema, som om været og om verb. Imorgen er det siste dag i overtagelsen. Da skal vi ha karneval, dette gleder jeg meg til.
onsdag 20. februar 2008
Matematikkens dag
På Sagvåg skole arrangerte vi studenter Matematikkens dag for elevene på 1.-4. trinn. Her var det faget matematikk som stod i fokus. Vår oppgave var å lage et variert opplegg som motiverte og engasjerte elevene fra de forskjellige trinnene. En hel dag med matematikk kan være krevende, derfor var det veldig viktig at vi viste variasjon i opplegget vårt. Matematikkens dag skulle være en dag der vi viste faget fra forskjellige sider. Den røde tråden i opplegget var likevel å få frem at matematikk er gøy!
Vi delte elevene inn i 5 grupper. De enkelte gruppen bestod av ca 20 elever fra alle klassetrinn. Vi studenter hadde lagt opp til 5 forskjellige stasjoner. Jeg var med i en stasjon der elevene skulle løse reknestykker på ark. Jeg var matteheks. Det fungerte slik at elevene kom å hentet et ark med oppgaver, og når de var ferdig måtte de inn til heksa for å få godkjennelse for å fortsette med neste ark. Det neste arket var et nivå over det andre arket. Alle elevene fra de forskjellige trinnene fikk starte på det nivået de tilhørte, med andre ord var vanskelighetsgraden først og fremst delt inn i klassetrinn.
Etter innsatsvilje og ivrige ansiktsuttrykk, vi jeg si at stasjonen var vellykket. Eleven var svært ivrige på å jobbe effektivt. Det å komme inn til matteheksa virket som en ekstra motivasjon til å arbeide flittig. Jeg var svært fornøyd med dagen, og det var veldig kjekt å se hvor ivrige elevene var. Jeg ble også overrasket over nivået på enkelte elever. Det var blant annet flere fra 3. klassetrinn som til slutt regnet 4. klassetrinns oppgaver.
Vi delte elevene inn i 5 grupper. De enkelte gruppen bestod av ca 20 elever fra alle klassetrinn. Vi studenter hadde lagt opp til 5 forskjellige stasjoner. Jeg var med i en stasjon der elevene skulle løse reknestykker på ark. Jeg var matteheks. Det fungerte slik at elevene kom å hentet et ark med oppgaver, og når de var ferdig måtte de inn til heksa for å få godkjennelse for å fortsette med neste ark. Det neste arket var et nivå over det andre arket. Alle elevene fra de forskjellige trinnene fikk starte på det nivået de tilhørte, med andre ord var vanskelighetsgraden først og fremst delt inn i klassetrinn.
Etter innsatsvilje og ivrige ansiktsuttrykk, vi jeg si at stasjonen var vellykket. Eleven var svært ivrige på å jobbe effektivt. Det å komme inn til matteheksa virket som en ekstra motivasjon til å arbeide flittig. Jeg var svært fornøyd med dagen, og det var veldig kjekt å se hvor ivrige elevene var. Jeg ble også overrasket over nivået på enkelte elever. Det var blant annet flere fra 3. klassetrinn som til slutt regnet 4. klassetrinns oppgaver.
Foreldresamarbeid
I læreryrke forholder du deg til mange mennesker, noe som påvirker arbeidsdagen. For å lykkes som lærer er det viktig å spille på lag med foreldrene til elev gruppen din. Dette står sentralt i opplæringsloven. Både skolen og hjemmet har et gjensidig ansvar om å følge opp det enkelte barn.
Som lærer har du ansvar for at undervisningen elevene får er faglig rettet. Dette vil si at du må kunne begrunne valgene du tar, og vite hva elevene får ut av undervisningen. Her kan også foreldrene spille en viktig rolle. De kan bidra til at elevene får mye ut av skolehverdagen. Blant annet kan det være nyttig dersom foreldrene bidrar med små foredrag, eventuelt om yrket deres eller en gitt hobby. De beste undervisningsoppleggene kan gjerne skje dersom foreldrene er med å bidrar. De kan ha tilgang til ressurser en lærer ikke har kjennskap til. Det er likevel opp til læreren å vurdere om de forskjellige forslagene er gode nok, og at elevene får positive erfaringer fra dem. Et samarbeid mellom foreldre og lærer kan gi gode opplevelser som kan motivere elevene. På denne måten kan foreldrene lære mer om hva elevene lærer på skolen, og de har noe å snakke sammen om på ettermiddagen.
Toril kom med et eksempel der en far hadde bidratt med stjernekikkert, og elevene her hadde fått en opplevelse av de sjeldne. Det er viktig som lærer at du kan ta nytte av slike tilbud, og samtidig videreføre lærdommen. Da kan de lage veggavis eller utstillinger fra de forskjellige opplevelsene. Som lærer bør du se det positive uten å stadig leite etter det negative. Aktiviteter med foreldre sammen med elevene er absolutt nødvendig for å bygge opp et godt klassemiljø, klassesamarbeid og samarbeid mellom foreldre. Det er viktig å involvere foreldre inn i skolen.
Det er viktig å bruke foreldrene som ressurs. Ta imot den ressursen du kan få. Allerede i det første foreldremøte sammen med foreldrene, bør du utrykke at det er positivt om foreldrene engasjerer seg. Jeg må også vise forståelse for at enkelte foreldre ikke har slike ressurser.
Som lærer har du ansvar for at undervisningen elevene får er faglig rettet. Dette vil si at du må kunne begrunne valgene du tar, og vite hva elevene får ut av undervisningen. Her kan også foreldrene spille en viktig rolle. De kan bidra til at elevene får mye ut av skolehverdagen. Blant annet kan det være nyttig dersom foreldrene bidrar med små foredrag, eventuelt om yrket deres eller en gitt hobby. De beste undervisningsoppleggene kan gjerne skje dersom foreldrene er med å bidrar. De kan ha tilgang til ressurser en lærer ikke har kjennskap til. Det er likevel opp til læreren å vurdere om de forskjellige forslagene er gode nok, og at elevene får positive erfaringer fra dem. Et samarbeid mellom foreldre og lærer kan gi gode opplevelser som kan motivere elevene. På denne måten kan foreldrene lære mer om hva elevene lærer på skolen, og de har noe å snakke sammen om på ettermiddagen.
Toril kom med et eksempel der en far hadde bidratt med stjernekikkert, og elevene her hadde fått en opplevelse av de sjeldne. Det er viktig som lærer at du kan ta nytte av slike tilbud, og samtidig videreføre lærdommen. Da kan de lage veggavis eller utstillinger fra de forskjellige opplevelsene. Som lærer bør du se det positive uten å stadig leite etter det negative. Aktiviteter med foreldre sammen med elevene er absolutt nødvendig for å bygge opp et godt klassemiljø, klassesamarbeid og samarbeid mellom foreldre. Det er viktig å involvere foreldre inn i skolen.
Det er viktig å bruke foreldrene som ressurs. Ta imot den ressursen du kan få. Allerede i det første foreldremøte sammen med foreldrene, bør du utrykke at det er positivt om foreldrene engasjerer seg. Jeg må også vise forståelse for at enkelte foreldre ikke har slike ressurser.
mandag 26. november 2007
Elevsamtale
I praksis har jeg fått vært med på en elevsamtale. Dette er en lang samtale sammen med kontaktlærer på ca 20 minutter. Her er det forskjellige ting som lærer og elev snakker om. I samtalen jeg deltok i snakket de mye om dette med trivsel på skolen. Hvem liker eleven å leke med i friminuttet og etter skoletid, eleven måtte også begrunne dette. Eleven pratet om hvem han minst var sammen med av elevene i klassen. Det som er fint med elevsamtale er at det er eleven som prater for det meste, mens læreren styrer samtalen inn på viktige temaer. Samtalen foregår på et lite grupperom, mens de andre elevene driver med arbeidsoppgaver og lignende. Denne samtalen kan brukes til forskjellige ting. Den kan blant annet bedre de sosiale forholden for eleven. Det skal komme frem igjennom samtalen om eleven har det bra på skolen, han eller hun kan si ifra dersom det er noe eller noen som plager eleven. Det er en samtale bare mellom eleven og læreren, derfor kan eleven føle seg trygg til å fortelle hva han eller hun måtte føle for.
Samtalen kan også hjelpe på oppfølging og veiledning av skolearbeid. Læreren kan selv høre med eleven hva han synes om sin egen arbeidsinnsats både på skolen og i hjemmet. Hva kan bedres og hva er allerede bra? I samtalen jeg var med på fikk eleven lese en tekst. Da tok læreren tiden på elevene og regnet ut antall ord i minuttet. Hun sjekket også hva eleven fekk med seg av innholdet i teksten. Etterpå fekk eleven ti ord som læreren leste opp, og som eleven måtte skrive ned på et ark. Dette er en fin måte å sjekke hvordan eleven ligger med tanke på skriving og lesing. Elevsamtale er en viktig samtale som kan forebygge, hjelpe, forbedre og ikke minst streke under hva som fungerer bra på skolen!
Samtalen kan også hjelpe på oppfølging og veiledning av skolearbeid. Læreren kan selv høre med eleven hva han synes om sin egen arbeidsinnsats både på skolen og i hjemmet. Hva kan bedres og hva er allerede bra? I samtalen jeg var med på fikk eleven lese en tekst. Da tok læreren tiden på elevene og regnet ut antall ord i minuttet. Hun sjekket også hva eleven fekk med seg av innholdet i teksten. Etterpå fekk eleven ti ord som læreren leste opp, og som eleven måtte skrive ned på et ark. Dette er en fin måte å sjekke hvordan eleven ligger med tanke på skriving og lesing. Elevsamtale er en viktig samtale som kan forebygge, hjelpe, forbedre og ikke minst streke under hva som fungerer bra på skolen!
onsdag 21. november 2007
Mer frukt og grønt i skolen!
Jeg er opptatt av god helse, og mener at på skolene bør det settes fokus på dette. Det har mye å si for barn hva det er de putter i seg, både med tanke på trivsel, helse og konsentrasjon. Jeg mener god helse gir bedre skole og læring. Skolene bør sette av tilstrekkelig tid og ressurser for skolemåltid og en time daglig fysisk aktivitet. Jeg kan se problemene som oppstår, med tanke på rom til kantinedrift og oppbevaring av mat, samt økonomiske utfordringer. Likevel mener jeg elevene får bedre motoriske ferdigheter, bedre kondisjon, og vi bremser opp fedmeepidemien. Til syvende og sist er det skolen og elevene som tjener på dette.Med sunn mat mener jeg frukt og grønnsaker, sunt pålegg og vann. Jeg mener at sjokoladepålegg, sjokolademelk og lignende bør være forbudt rundt skoleområdet. Også skoleboller, brus og saft bør være forbudt. Det er ikke mye forandring som skal til for å bedre elevenes kosthold. Det som skal til er samtaler rundt dette, og gjøre dem bevisste på hva det er de putter i seg.
tirsdag 20. november 2007
GLSM-Arbeid med ulike grupper
Nå har vi hatt forskningsprosjekt for elever i 3. klassetrinn på Sagvåg Skole. Problemstillingen vår er "Hvordan lærer ulike grupper multiplikasjon som en ny måte å utføre regning på?" Vi lagde da ulike oppgaver som elevene fikk bryne seg på. Det er morsomt å se hvordan elevene samarbeider og hvilke gullkorn de kommer med. "Dette var gøy", eller " Dette var lett" osv. Du lærer veldig mye av et slikt forskningsprosjekt, både med tanke på observasjon og planlegging. Det som var spennende med oppgaven vår var at vi fordelte elevene i 3 grupper, en ren guttegruppe, en ren jentegruppe og en blandet gruppe. Det viste seg at den blanede gruppa samarbeidet best sammen, og dette overrasket meg. Det er morsomt å se hvor ivrige elevene blir når de blir presentert til et nytt emne. Det kommer tydelig frem at matematikk er noe de liker. De er nysgjerrige, lærervillige og ivrige til å komme frem til det rette resultatet. Når du observerer ulike grupper er du opptatt av likheter og forskjeller på hvordan elevene løser de forskjellige oppgavene. Derfor valgte vi også å observere hver gruppe hver for seg, der de fikk bruke 30 min hver. Med tanke på multiplikasjon som et nytt emne, er jeg overrasket over hvor mye elevene forstår. Jeg vil i bloggen min ta med meg hva den ene eleven sa : "Å gange er det samme som å plussa mange ganger, et tall i gangestykket forteller kass tall som skal plusses. Det andre tallet forteller kor mange ganger det skal plusses." Denne eleven har tydeligvis god forståelse for det nye emne. Når du arbeider med en gruppe har du som regel alltid variasjon i hvordan elevene jobber og hvor mye de forstår. Dette er jo også likt dersom du er klasseforstander for en klasse. Da er det veldig sentralt at læreren legger opp undervisningen og de forskjellige oppgavene på ulike nivå slik at alle har noe å strekke seg til. Det som bør stå i fokus er elevens utvikling. Fra GLSM prosjektet har jeg gjort meg mange nye erfaringer som blir nyttig å ta med seg videre i utdanningen min og videre i arbeidslivet.
fredag 16. november 2007
En lærer har et stort ansvar…
Lærer er en betegnelse på en person som har faglig og pedagogisk utdannelse for å undervise barn, unge og voksne i en skole eller en annen utdanningsinstitusjon. Å være lærer er spennende, og det er et yrke som krever mye av dem som skal undervise. Læreren skal fungere som et stillas for elevene, å påvirke dem til å prestere best mulig.
Det viktigste i læreryrket er selvsagt å ha omsorg for elevene rundt seg. Noe som er nøkkelen her er språk og kommunikasjon. Dette er sentrale elementer dersom elevene skal fremme utvikling og skape et sosialt nettverk med læreren. Ved å ha omsorg med barna rundt seg skaper det gjensidig respekt og tillitt.
En kompentent lærer gir god læring. Alle elever trenger lærere som kan sine fag, og ikke minst legge undervisning slik at hver og en elev får mest mulig ut av den. Skal en få et godt læringsmiljø, må en sørge for at hver og en elev føler at de har noe å si for fellesskapet. Alle elever har rett til tilpassa opplæring. Under dette emne kommer det at læreren må kunne være kreativ. Dette for å motivere elevene, og får at de skal få oppleve mestring. Det er viktig for selve undervisningen at læreren tør å være spontan. Med andre ord er det klart at læreren skal være godt forberedt, men han eller hun må også tørre å gjøre andre valg som for eksempel noen ganger jobbe utenfor kunnskapsløftet.
Som lærer har du et veldig stort ansvar. Du skal være et positivt forbilde for elevene dine, samtidig som du skal hjelpe hver og en elev til å utvikle seg fra det nivået de befinner seg på. Ingen undervisningsdag er lik, og du utvikler deg som lærer til mer erfaring du får. Du bør som lærer ta erfaringen videre med deg, og utvikle deg ytterligere. Det er viktig at du evaluerer timene dine. Hva fungerte bra, hvorfor og hvordan? Da kan du lettere utvikle deg og det kan være små justering som kan gjøre timen dine til bedre enn de var fra før.
Det viktigste i læreryrket er selvsagt å ha omsorg for elevene rundt seg. Noe som er nøkkelen her er språk og kommunikasjon. Dette er sentrale elementer dersom elevene skal fremme utvikling og skape et sosialt nettverk med læreren. Ved å ha omsorg med barna rundt seg skaper det gjensidig respekt og tillitt.
En kompentent lærer gir god læring. Alle elever trenger lærere som kan sine fag, og ikke minst legge undervisning slik at hver og en elev får mest mulig ut av den. Skal en få et godt læringsmiljø, må en sørge for at hver og en elev føler at de har noe å si for fellesskapet. Alle elever har rett til tilpassa opplæring. Under dette emne kommer det at læreren må kunne være kreativ. Dette for å motivere elevene, og får at de skal få oppleve mestring. Det er viktig for selve undervisningen at læreren tør å være spontan. Med andre ord er det klart at læreren skal være godt forberedt, men han eller hun må også tørre å gjøre andre valg som for eksempel noen ganger jobbe utenfor kunnskapsløftet.
Som lærer har du et veldig stort ansvar. Du skal være et positivt forbilde for elevene dine, samtidig som du skal hjelpe hver og en elev til å utvikle seg fra det nivået de befinner seg på. Ingen undervisningsdag er lik, og du utvikler deg som lærer til mer erfaring du får. Du bør som lærer ta erfaringen videre med deg, og utvikle deg ytterligere. Det er viktig at du evaluerer timene dine. Hva fungerte bra, hvorfor og hvordan? Da kan du lettere utvikle deg og det kan være små justering som kan gjøre timen dine til bedre enn de var fra før.
torsdag 15. november 2007
Lek og læring
I leiken kan elevene få utfordre seg selv, samarbeide og prøve ut nye ting. Leik blir brukt en del i skolen, spesielt i de første skoleårene. Lek og læring er to begreper som bør gå hånd i hånd. Som lærer bør du se hvilke resultat leken kan føre til. Hva er det positive med leken? Finnes det noe som kan skape negative resultat? Det er helt klart at lek må brukes i skolen, dette fordi det kan fremme læring. Ikke bare de lekene læreren fremstiller til elevene er viktige, men også frileik er viktig for at de skal få fremme fantasi, samarbeid og entusiasme. Denne leken kjennetegnes av at barnet velger selv hva og med hvem han eller hun vil leke. Det utelukker dog ikke at den voksne kan være deltakende og forsterke den lekende læringen.
Gjennom lek klarer elevene å prestere utenat det er satt fokus på det. Gjennom leken kan vi sette fokus på for eksempel tall og bokstaver. Vi reflekterer, undersøker, skriver og prater om det. Slik leker vi, og jeg som lærer deltar aktivt i ungens lek samtidig som det er meg som legger premiss ene for hva som skal innlæres. Metodikken er kjent for elevene og videre utvikling vil kunne hjelpes frem av dem. Det som er sentralt for leik og læring, er at dette er en arena der elevene føler seg trygge. På denne måten kan elevene få utvikle språket sitt, kroppsbeherskelsen og kreativiteten. De får også muligheten til å svære spontan og aktive i sin egen læring. Barna synes det er interessant og spennende og leke, derfor er dette også en motivasjonsfaktor for læring.
Her er noen eksempler på lek som kan føre til god læring for elevene :
Orddeling - NORSK
Antall deltakere: Alle Deltakerne sitter i en ring. Den som leder leken sier et sammensatt ord f.eks." flosshatt". Den som sitter ved siden av lederen fortsetter med å si et ord som begynner på den siste stavelsen i ordet som lederen sa, f.eks. hatt-hylle. Nestemann igjen sier f.eks. hylle-meter. Den som ikke klarer å si et nytt ord innen ledere har telt til 10, går ut av leken. Den som er igjen til slutt har vunnet leken.
Lag grupper - MATEMATIKK
Antall deltakere: AlleDeltakerne beveger seg rundt i sirkel inntil lederen roper ut et tall, f.eks fire. De som ikke kommer med i en slik gruppe på fire, går ut av leken, og det fortsettes med nye tall, til det bare kan dannes en gruppe (to deltakere). Disse har da vunnet.
Kim's game -ENGELSK
"Kim’s game" kan bli lekt på ulike måter, men har til hensikt å øve inn/repetere ord og strukturer, gjerne i tilknytning til et emneområde eller til teksten klassen arbeider med.
Elevene/læreren skriver ordene som skal øves på kort, eller man lager tegninger. Skal hele klassen være med på leken må kortene være store. De kan da festes til tavle eller veggen med festemasse. Andre løsninger: Overhead-transparent, flanellograf el. selve gjenstandene.
Framgangsmåte: Deltakerne ser på kortene i noen sekunder. Deretter må de lukke øynene, og lederen tar bort et kort. Når elevene åpner øynene igjen blir de spurt hva som mangler.(Spørsmålsformen avhenger av hvilke strukturer en vil øve.) Er klassen delt i lag, kan en la lagene få poeng dersom de svarer riktig.Arbeides det i grupper, kan en la den eleven som tar bort det første kortet, spørre de andre deltakerne etter tur. Den som svarer riktig, tar så bort neste kort, osv.
Gjennom lek klarer elevene å prestere utenat det er satt fokus på det. Gjennom leken kan vi sette fokus på for eksempel tall og bokstaver. Vi reflekterer, undersøker, skriver og prater om det. Slik leker vi, og jeg som lærer deltar aktivt i ungens lek samtidig som det er meg som legger premiss ene for hva som skal innlæres. Metodikken er kjent for elevene og videre utvikling vil kunne hjelpes frem av dem. Det som er sentralt for leik og læring, er at dette er en arena der elevene føler seg trygge. På denne måten kan elevene få utvikle språket sitt, kroppsbeherskelsen og kreativiteten. De får også muligheten til å svære spontan og aktive i sin egen læring. Barna synes det er interessant og spennende og leke, derfor er dette også en motivasjonsfaktor for læring.
Her er noen eksempler på lek som kan føre til god læring for elevene :
Orddeling - NORSK
Antall deltakere: Alle Deltakerne sitter i en ring. Den som leder leken sier et sammensatt ord f.eks." flosshatt". Den som sitter ved siden av lederen fortsetter med å si et ord som begynner på den siste stavelsen i ordet som lederen sa, f.eks. hatt-hylle. Nestemann igjen sier f.eks. hylle-meter. Den som ikke klarer å si et nytt ord innen ledere har telt til 10, går ut av leken. Den som er igjen til slutt har vunnet leken.
Lag grupper - MATEMATIKK
Antall deltakere: AlleDeltakerne beveger seg rundt i sirkel inntil lederen roper ut et tall, f.eks fire. De som ikke kommer med i en slik gruppe på fire, går ut av leken, og det fortsettes med nye tall, til det bare kan dannes en gruppe (to deltakere). Disse har da vunnet.
Kim's game -ENGELSK
"Kim’s game" kan bli lekt på ulike måter, men har til hensikt å øve inn/repetere ord og strukturer, gjerne i tilknytning til et emneområde eller til teksten klassen arbeider med.
Elevene/læreren skriver ordene som skal øves på kort, eller man lager tegninger. Skal hele klassen være med på leken må kortene være store. De kan da festes til tavle eller veggen med festemasse. Andre løsninger: Overhead-transparent, flanellograf el. selve gjenstandene.
Framgangsmåte: Deltakerne ser på kortene i noen sekunder. Deretter må de lukke øynene, og lederen tar bort et kort. Når elevene åpner øynene igjen blir de spurt hva som mangler.(Spørsmålsformen avhenger av hvilke strukturer en vil øve.) Er klassen delt i lag, kan en la lagene få poeng dersom de svarer riktig.Arbeides det i grupper, kan en la den eleven som tar bort det første kortet, spørre de andre deltakerne etter tur. Den som svarer riktig, tar så bort neste kort, osv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)