Elevsamtale

I praksis har jeg fått vært med på en elevsamtale. Dette er en lang samtale sammen med kontaktlærer på ca 20 minutter. Her er det forskjellige ting som lærer og elev snakker om. I samtalen jeg deltok i snakket de mye om dette med trivsel på skolen. Hvem liker eleven å leke med i friminuttet og etter skoletid, eleven måtte også begrunne dette. Eleven pratet om hvem han minst var sammen med av elevene i klassen. Det som er fint med elevsamtale er at det er eleven som prater for det meste, mens læreren styrer samtalen inn på viktige temaer. Samtalen foregår på et lite grupperom, mens de andre elevene driver med arbeidsoppgaver og lignende. Denne samtalen kan brukes til forskjellige ting. Den kan blant annet bedre de sosiale forholden for eleven. Det skal komme frem igjennom samtalen om eleven har det bra på skolen, han eller hun kan si ifra dersom det er noe eller noen som plager eleven. Det er en samtale bare mellom eleven og læreren, derfor kan eleven føle seg trygg til å fortelle hva han eller hun måtte føle for.

Samtalen kan også hjelpe på oppfølging og veiledning av skolearbeid. Læreren kan selv høre med eleven hva han synes om sin egen arbeidsinnsats både på skolen og i hjemmet. Hva kan bedres og hva er allerede bra? I samtalen jeg var med på fikk eleven lese en tekst. Da tok læreren tiden på elevene og regnet ut antall ord i minuttet. Hun sjekket også hva eleven fekk med seg av innholdet i teksten. Etterpå fekk eleven ti ord som læreren leste opp, og som eleven måtte skrive ned på et ark. Dette er en fin måte å sjekke hvordan eleven ligger med tanke på skriving og lesing. Elevsamtale er en viktig samtale som kan forebygge, hjelpe, forbedre og ikke minst streke under hva som fungerer bra på skolen!

Mer frukt og grønt i skolen!

Jeg er opptatt av god helse, og mener at på skolene bør det settes fokus på dette. Det har mye å si for barn hva det er de putter i seg, både med tanke på trivsel, helse og konsentrasjon. Jeg mener god helse gir bedre skole og læring. Skolene bør sette av tilstrekkelig tid og ressurser for skolemåltid og en time daglig fysisk aktivitet. Jeg kan se problemene som oppstår, med tanke på rom til kantinedrift og oppbevaring av mat, samt økonomiske utfordringer. Likevel mener jeg elevene får bedre motoriske ferdigheter, bedre kondisjon, og vi bremser opp fedmeepidemien. Til syvende og sist er det skolen og elevene som tjener på dette.Med sunn mat mener jeg frukt og grønnsaker, sunt pålegg og vann. Jeg mener at sjokoladepålegg, sjokolademelk og lignende bør være forbudt rundt skoleområdet. Også skoleboller, brus og saft bør være forbudt. Det er ikke mye forandring som skal til for å bedre elevenes kosthold. Det som skal til er samtaler rundt dette, og gjøre dem bevisste på hva det er de putter i seg.

GLSM-Arbeid med ulike grupper

Nå har vi hatt forskningsprosjekt for elever i 3. klassetrinn på Sagvåg Skole. Problemstillingen vår er "Hvordan lærer ulike grupper multiplikasjon som en ny måte å utføre regning på?" Vi lagde da ulike oppgaver som elevene fikk bryne seg på. Det er morsomt å se hvordan elevene samarbeider og hvilke gullkorn de kommer med. "Dette var gøy", eller " Dette var lett" osv. Du lærer veldig mye av et slikt forskningsprosjekt, både med tanke på observasjon og planlegging. Det som var spennende med oppgaven vår var at vi fordelte elevene i 3 grupper, en ren guttegruppe, en ren jentegruppe og en blandet gruppe. Det viste seg at den blanede gruppa samarbeidet best sammen, og dette overrasket meg. Det er morsomt å se hvor ivrige elevene blir når de blir presentert til et nytt emne. Det kommer tydelig frem at matematikk er noe de liker. De er nysgjerrige, lærervillige og ivrige til å komme frem til det rette resultatet. Når du observerer ulike grupper er du opptatt av likheter og forskjeller på hvordan elevene løser de forskjellige oppgavene. Derfor valgte vi også å observere hver gruppe hver for seg, der de fikk bruke 30 min hver. Med tanke på multiplikasjon som et nytt emne, er jeg overrasket over hvor mye elevene forstår. Jeg vil i bloggen min ta med meg hva den ene eleven sa : "Å gange er det samme som å plussa mange ganger, et tall i gangestykket forteller kass tall som skal plusses. Det andre tallet forteller kor mange ganger det skal plusses." Denne eleven har tydeligvis god forståelse for det nye emne. Når du arbeider med en gruppe har du som regel alltid variasjon i hvordan elevene jobber og hvor mye de forstår. Dette er jo også likt dersom du er klasseforstander for en klasse. Da er det veldig sentralt at læreren legger opp undervisningen og de forskjellige oppgavene på ulike nivå slik at alle har noe å strekke seg til. Det som bør stå i fokus er elevens utvikling. Fra GLSM prosjektet har jeg gjort meg mange nye erfaringer som blir nyttig å ta med seg videre i utdanningen min og videre i arbeidslivet.

En lærer har et stort ansvar…

Lærer er en betegnelse på en person som har faglig og pedagogisk utdannelse for å undervise barn, unge og voksne i en skole eller en annen utdanningsinstitusjon. Å være lærer er spennende, og det er et yrke som krever mye av dem som skal undervise. Læreren skal fungere som et stillas for elevene, å påvirke dem til å prestere best mulig.
Det viktigste i læreryrket er selvsagt å ha omsorg for elevene rundt seg. Noe som er nøkkelen her er språk og kommunikasjon. Dette er sentrale elementer dersom elevene skal fremme utvikling og skape et sosialt nettverk med læreren. Ved å ha omsorg med barna rundt seg skaper det gjensidig respekt og tillitt.

En kompentent lærer gir god læring. Alle elever trenger lærere som kan sine fag, og ikke minst legge undervisning slik at hver og en elev får mest mulig ut av den. Skal en få et godt læringsmiljø, må en sørge for at hver og en elev føler at de har noe å si for fellesskapet. Alle elever har rett til tilpassa opplæring. Under dette emne kommer det at læreren må kunne være kreativ. Dette for å motivere elevene, og får at de skal få oppleve mestring. Det er viktig for selve undervisningen at læreren tør å være spontan. Med andre ord er det klart at læreren skal være godt forberedt, men han eller hun må også tørre å gjøre andre valg som for eksempel noen ganger jobbe utenfor kunnskapsløftet.

Som lærer har du et veldig stort ansvar. Du skal være et positivt forbilde for elevene dine, samtidig som du skal hjelpe hver og en elev til å utvikle seg fra det nivået de befinner seg på. Ingen undervisningsdag er lik, og du utvikler deg som lærer til mer erfaring du får. Du bør som lærer ta erfaringen videre med deg, og utvikle deg ytterligere. Det er viktig at du evaluerer timene dine. Hva fungerte bra, hvorfor og hvordan? Da kan du lettere utvikle deg og det kan være små justering som kan gjøre timen dine til bedre enn de var fra før.

Lek og læring

I leiken kan elevene få utfordre seg selv, samarbeide og prøve ut nye ting. Leik blir brukt en del i skolen, spesielt i de første skoleårene. Lek og læring er to begreper som bør gå hånd i hånd. Som lærer bør du se hvilke resultat leken kan føre til. Hva er det positive med leken? Finnes det noe som kan skape negative resultat? Det er helt klart at lek må brukes i skolen, dette fordi det kan fremme læring. Ikke bare de lekene læreren fremstiller til elevene er viktige, men også frileik er viktig for at de skal få fremme fantasi, samarbeid og entusiasme. Denne leken kjennetegnes av at barnet velger selv hva og med hvem han eller hun vil leke. Det utelukker dog ikke at den voksne kan være deltakende og forsterke den lekende læringen.
Gjennom lek klarer elevene å prestere utenat det er satt fokus på det. Gjennom leken kan vi sette fokus på for eksempel tall og bokstaver. Vi reflekterer, undersøker, skriver og prater om det. Slik leker vi, og jeg som lærer deltar aktivt i ungens lek samtidig som det er meg som legger premiss ene for hva som skal innlæres. Metodikken er kjent for elevene og videre utvikling vil kunne hjelpes frem av dem. Det som er sentralt for leik og læring, er at dette er en arena der elevene føler seg trygge. På denne måten kan elevene få utvikle språket sitt, kroppsbeherskelsen og kreativiteten. De får også muligheten til å svære spontan og aktive i sin egen læring. Barna synes det er interessant og spennende og leke, derfor er dette også en motivasjonsfaktor for læring.

Her er noen eksempler på lek som kan føre til god læring for elevene :

Orddeling - NORSK
Antall deltakere: Alle Deltakerne sitter i en ring. Den som leder leken sier et sammensatt ord f.eks." flosshatt". Den som sitter ved siden av lederen fortsetter med å si et ord som begynner på den siste stavelsen i ordet som lederen sa, f.eks. hatt-hylle. Nestemann igjen sier f.eks. hylle-meter. Den som ikke klarer å si et nytt ord innen ledere har telt til 10, går ut av leken. Den som er igjen til slutt har vunnet leken.

Lag grupper - MATEMATIKK
Antall deltakere: AlleDeltakerne beveger seg rundt i sirkel inntil lederen roper ut et tall, f.eks fire. De som ikke kommer med i en slik gruppe på fire, går ut av leken, og det fortsettes med nye tall, til det bare kan dannes en gruppe (to deltakere). Disse har da vunnet.

Kim's game -ENGELSK

"Kim’s game" kan bli lekt på ulike måter, men har til hensikt å øve inn/repetere ord og strukturer, gjerne i tilknytning til et emneområde eller til teksten klassen arbeider med.
Elevene/læreren skriver ordene som skal øves på kort, eller man lager tegninger. Skal hele klassen være med på leken må kortene være store. De kan da festes til tavle eller veggen med festemasse. Andre løsninger: Overhead-transparent, flanellograf el. selve gjenstandene.

Framgangsmåte: Deltakerne ser på kortene i noen sekunder. Deretter må de lukke øynene, og lederen tar bort et kort. Når elevene åpner øynene igjen blir de spurt hva som mangler.(Spørsmålsformen avhenger av hvilke strukturer en vil øve.) Er klassen delt i lag, kan en la lagene få poeng dersom de svarer riktig.Arbeides det i grupper, kan en la den eleven som tar bort det første kortet, spørre de andre deltakerne etter tur. Den som svarer riktig, tar så bort neste kort, osv.

Lekser

I praksis har jeg selv vært med på å lage ukeplaner som inneholder viktig informasjon og lekser. Her er det en del ting vi må ta stilling til. Skal elevene få utdelt helt like lekseplaner, og hvilket nivå skal vi legge det på? Det som er viktig ved planlegging av lekseplaner er at vi kjenner hver enkelt elev. Med andre ord vil kunne kreve mer av enkelte elever framfor andre. Det som har overasket meg i praksis er elevens forståelse for at vi voksne gjør forskjell på barna.

Når barna begynner på skolen, kommer de med ulike erfaringer og ligger på ulike nivå. Dette både med tanke på lesing og skriving. Derfor er det viktig at elevene får lekser som de kan mestre, samtidig som de må ha noe å strekke seg til. Det vi må ta stilling til er mengden og nivået på oppgavene. Det er også viktig at vi tenker på å lage oppgaver som kan motivere elevene til å gjøre dem. Jeg tror også at variasjon i leksene er en nøkkel. Både med tanke på motivasjon og mestring. Hver og en elev bør få individuell oppfølging med individuelle lekser som passer for han eller henne. Det er klart at en som lærer ikke kan sitte å lage over 20 forskjellige lekseplaner, men noen bør få trekt eller lagt til lekser i planen sin.

I mange skoler operer de med arbeidsplan. Her er det arbeidsoppgaver som skal være ferdig når uka er omme. Planen er lagt for at elevene skal disponere tid både på skolen og hjemme for å fullføre planen. Slik arbeidsplan ser jeg på som en stor fordel, dette fordi elevene har store muligheter på hvordan de vil gjøre oppgavene. De kan gjøre oppgavene de mestrer hjemme, så kan de få hjelp på skolen med oppgaver de sliter med.

Med tanke på lekser og arbeidsplan, bør dette legges til rette best mulig for å fremme elevenes utvikling. Da bør en bruke veldig god tid i planleggingen. Når en lærer setter opp en timeplan bør en ikke bare tenke på mengden av lekser, men om elevene for godt utbytte av dem eller ikke. Det er nødvendig som lærer å kunne lage individuelle lekseplaner både for elevens motivasjon og mestringsglede.

De minste på skolen

Å begynne på skolen er noe av det største som skjer i barneårene. Her møter barna noe helt nytt, en videreføring fra barnehage. Når en ny første klasse skal starte, inneholder denne klassen mellom 15-25 forskjellige individ. Det er en stor utfordring å møte ei slik gruppe, og skape et godt samhold der hver og en føler seg betydningsfull for fellesskapet. Når barna begynner på skolen er det nysgjerrige på det meste, og de liker å heve seg selv frem. Den første tiden i skolen bruker elevene på å lære de ulike reglene på skolen. Det kan være små elementer som å sette stolen på plass, ikke springe i gangene og rekke opp hånden. Disse reglene er helt nødvendig for at skolehverdagen skal gå sin gang. Overgangen fra barnehage til skole kan være tøff for mange. Barna er ulike, og hvordan de tar overgangen er forskjellig.

Det er svært viktig med et godt samarbeid mellom skole og barnehage. Der barnehagen må videreføre all informasjon om det enkelte barn. Det er for eksempel svært sentralt for skolen å vite hvor barnet står språklig. I tillegg er det viktig at skolen vet hva temaer, eventyr, bøker, rim og regler og sanger som barnet har hatt i barnehagen tidligere. På denne måten kan barnehagen bidra til at barnas skolestart blir god og sikre et godt utgangspunkt for den enkelte.
Det er også viktig at barnehagene kjenner til skolens læreplaner og spesielt det som gjelder de første skoleårene. Dette fordi det nå er lese- og skriveopplæring allerede fra første klasse. Dette betyr at barnehagen i større grad bør fokusere på språk og tekst i barnehagen. Det er et ansvar både til skolen og barnehagen at overgangen skal bli for barnets beste. Med andre ord må de ansette i barnehagen ha forståelse for hva barnet møter når de starter på skolen, men skolen må også vite hvor barna kommer fra. Det er likeså viktig å inkludere foreldrene i denne overgangen. Både barnehagen og skolen bør gi den nødvendige informasjonen foreldrene trenger til å bidra i situasjonen. Da kan både barnehagen og foreldrene informere barna om hva de har i vente, slik at elevene allerede fra første skoledag av føler en glede og en trygghet med å begynne på skolen.

Barn, tv og dataspill

Barns tilgang til tv og data er større enn noen gang. Er dette positivt eller negativt? I mine øyne kan tv og data være positivt dersom en bruker det fornuftig. Her settes det store krav til foreldrene som bør sette grenser for hva elevene ser eller spiller. De bør også begrense dette, for det er like viktig at elevene er fysisk aktive. Stadig flere barn er overvektige. Jeg såg et debattprogram for ei stund siden der diskusjonen var om elevene skal veies på skolen i fremtiden. Forskjellige ting ble satt i fokus som sunn mat og lignende. Utfordringen til overvektighet tror jeg å få barna vekk fra tv og dataspill. Det er klart at dette er nyttige hjelpemidler, men det er ikke sunt og overdrive bruken av dem. Her er det et stort ansvar til foreldre, som bør være obs på barnas bruk av tv og data.

En annen alvorlig ting er, hva bruker elevene tv og data til? Er aldersgrensen riktig? Jeg har lest en artikkel der det kom frem at tv vold skaper sintere barn, dette sjokker meg ikke. Ved å se vold på tv, eller spille data som går ut på vold, vil dette skape dårlig holdninger til barna. Det er viktig som foreldre å være klar over at barns bruk av medieteknologi i dag er langt mer variert, både hva gjelder innhold og mengde. På skolen bør elevene bli vist til gode holdninger, der vold bør sees på som negativt.

Dagens samfunn med data og tv-tilgang er enorm. Du kan finne frem til hva du vil ut av et klikk på datamaskinen. Det er viktigere enn vi selv tror og være obs på hva barna driver med på fritiden. Det bør settes strenge grenser til hva som sees på som lov og ikke. Elevene bør ikke ha fritt tilgang til data og tv. Dette er et ansvar til hjemme og til skolen. Dette blant annet fordi dersom elevene sitter for lenge med data eller tv på kveldene, kan dette gå ut over arbeidsinnsatsen på skolen.

Mobbing

Det er viktig at alle elever har en trygg skolehverdag. Dessverre er ikke dette tilfelle, det finnes mobbing på flere norske skoler. Det finnes programmer som ”Olweus” og ”Zero”, disse jobber mot mobbing. Det er helt klart at slike programmer hjelper i arbeidet mot mobbing. Det er også et ansvar til foreldre og lærere i arbeidet mot mobbing. Det viktigste i arbeid mot mobbing tror jeg er å prate med elevene. Understreke hva han eller hun hadde følt det om de ble mobbet eller utestengt. Jeg synes det er viktig å ha en allsidig rolle som lærer, å ha en god kontakt med elevene. Dette kan hjelpe for et godt klassemiljø, og dette kan igjen hindre til at mobbing oppstår. Ved god kontakt med elevene kan en også bedre tilrettelegge for enkeltindivider og elevgruppen samlet. Det er ikke et ansvar til meg som lærer eller skolen alene. Det bør være et samarbeid mellom skole og hjem. Dette er som sagt veldig viktig for å kunne sette klare grenser og tilrettelegge riktig for den enkelte elev. Som lærer er det også viktig å vite at en er ikke som en forelder, men som foreldrenes forlengede arm og dermed er det viktig med samkjøring. Dersom mobbing oppstår er et samarbeid med kollegar viktig. Grunnen til dette er at en skal ikke stå alene og en skal kunne snakke med noen dersom en trenger råd og vink. Mobbing er noe som kan oppstå i skolehverdagen. Det mest sentrale for å unngå dette er observasjon og lytting til elevene. Ved å observere dem oppdager man gjerne ting elevene ikke sier, men som er med på å danne et helhetsbilde av dem. Oppstår mobbing er det viktig å vise at jeg er en leder. Jeg skal stå foran som et eksempel og vise hvilke holdninger som er akseptable og hva som ikke godtas av atferd. Arbeidet mot mobbing forgår ikke bare innenfor klasserommet, men det er at arbeid som hele skolen jobber med. Arbeidet med antimobbing inkluderer alle ved skolen og skolens oppbygging og organisering.

Variasjon foruten tradisjonell tavleundervisning

Variasjon i skolen er viktig, både med tanke på motivasjon og læring. Det er viktig at jeg som lærer tør å jobbe utenfor kunnskapsløfte, dersom det gir elevene fordel i læringen. Jeg vil vise til et eksempel i naturfag, der jeg ser en stor fordel å få elevene ut i naturen. Dette mener jeg elevene lærer mye av, dersom du legger ting til rette på riktig måte, og du har de riktige hjelpemidlene med deg. Dersom du i en klasse skal lære dem om blomster eller trær tror jeg de lærer mye mer av å selv være med ut i naturen, enn å bare sitte å ha tavleundervisning på skolen. Da kan klassen uavhengig av klassetrinn, ha med oppslagsverk som flora med på tur. Elevene er ofte veldig interessert i å sette navn på det de finner, og det kan skape engasjement og øke aktivitetsnivået dersom elevene selv må slå opp å finne planten de søker navn på. Dette kan også hjelpe elevene med å skape kjennskap i dette tilfelle til trær og blomster. Arbeidsmåtene skal bygge bro mellom teori og praksis, og bidra til å utvikle elevenes begrepsforståelse og kommunikative ferdigheter knyttet til egen praksis.

Ved å arbeide utenfor skolen og kunnskapsløfte kan dette gi meg som lærer nye ideer videre i arbeidslivet. Det er viktig å skaffe seg et bredt spekter av erfaring. Det er helt klart at det er positivt å ta elevene med ut i naturen. I det lange løp kan teori ofte bli kjedelig. Ved å utnytte seg av naturen kan klassen delta aktivt i undervisningen, og med tanke på motivasjon vil dette slå positivt ut. Det må alltid være en begrunnelse for hvordan du jobber som lærer. Du skal ikke ta elevene ut av klasserommet, bare for å gjøre det. Det er viktig å samtale med elevene både før og ettertid. Hvorfor skal vi ut? Hva skal vi få ut av dette? Det hjelper ikke å ta elevene ut, dersom du ikke snakker om hva de lærte der i ettertid. Vi bør nå jobbe videre med det vi lærte og gjerne bruke materialer vi har funnet. Da kan elevene lage egne produkter som kan henges i klasserommet. Ved å lage et eget produkt vil elevene kunne repetere og sitte med en stolthetsfølelse. Dessuten vil det styrke elevenes hukommelse. Læreren kan her være en hjelpende hånd, i hvor stor grad avhenger av elevenes klassetrinn.

Samarbeid

Å jobbe med mennesker kan på mange måter være en utfordring. Mennesker kan være svært forskjellige, dette med tanke på meininger og synspunkter. Samarbeid er sentralt i læreryrke, der du samarbeider med ulike mennesker. Du må samarbeide med kolleger, foreldre og elever. Det er viktig vi i en hver sammenheng respekterer andre menneskers meninger, til tross for at vi ikke trenger å være enige i dem.

Samarbeid handler om å gi og ta. Det er viktig at meningene dine kommer frem og at du også hører på andres meninger. Det må med andre ord her bli en balanse. Hva er egentlig nøkkelen til et godt samarbeid? Som kontaktlærer bør du vise til positive sider fra deg selv, du bør være et forbilde både for kollegar, elever og foreldre. Det bør komme tydelig frem fordelen med et godt samarbeid. Har du et godt samarbeid men menneskene rundt deg, er det en klar fordel for deg. Både med tanke på å gjøre et godt arbeid, men også med tanke på din egen trivsel på arbeidsplassen.

Et godt hjem-skole samarbeid er ikke et ansvar som kan overlates alene til skolen eller meg som lærer. Det er viktig være på lag med foreldrene, få de med deg. Det som bør settes i fokus er elevenes utvikling og trivsel. Som lærer skal du også lære elevene til å samarbeide. Da er det viktig å se at elevenes ulike kvaliteter sammen kan skape gode ting. Det er viktig både for læring og motivasjon at elevene får variasjon gjennom skolehverdagen. Selv om to elever fungerer godt sammen, bør de likevel lære seg å samarbeide med andre. De bør tidlig lære seg at et samarbeid ikke kommer av seg selv. Ved å lære elevene om samarbeid fra ung alder, vil de være godt forberedt til den dagen de skal ut i arbeidslivet.

For lite kroppsøving på skolen!

Jeg har min praksis i 3. klassesteget, der har de kun en time kroppsøving i uken. Av ei økt på 45 min går minst, 15 min vekk til andre ting. Dette betyr at elevene har kun 30 min kroppsøving, dette mener jeg er for lite! Barn liker å bruke kroppen sin, derfor er det synd at de får for lite fysisk aktivitet i skolen. Dersom vi skal øke antall timer kroppsøving i skolen, må dette gå på bekostning av noe annet. Dette mener jeg er ei vanskelig problemstilling. En av grunnene til at jeg er bekymret for antall timer kroppsøving i skolen er fordi barns hverdag er annerledes enn før. Vi er blitt mer avhengige av å bli kjørt både til skole og fritidsaktiviteter. I mine øyne burde elevene ha en time kroppsøving til dagen, og ikke en gang i uken. Det er ufattelig viktig å bevege seg, og gjennom spill og lek lærer elevene svært mye. Dette er noe jeg mener bør gjøres noe med!

PRAKSIS

I denne praksisperioden har eg verkeleg fått prøvd meg ut som undervisar og lærar. Eg har hatt mange timar i forskjellige fag, noko eg syntes var interessant. I denne perioden, har eg verkeleg fått bekrefta at det er lærar eg vil bli. Denne perioden var eg spent på, eg skulle bruke den til å bli kjent med klassen min, øvingslærer og ikkje minst dei andre i praksisgruppa mi. Eg har blitt godt kjent med klassen, no kan eg alle namna deira og dessuten kjenner eg dei ganske godt. Etter tre veker i praksis, kan eg vel sei eg veit mykje om kvar og ein elev. Dette både med tanke på det faglige og på det sosiale plan.

Før denne perioden satt eg meg nokon mål. Dei har jobba for nå! I dette studieåret starta eg eit nytt samarbeid med ei ny praksisgruppa. Eg var svært fornøgd med den forrige gruppa eg var, derfor synast eg det var litt vedmodig når me blei splitta. Det er har lært er uansett at ein ikkje skal døma ting på forhand, alt bør gis ein sjanse, samarbeidet i den nye gruppa har nemleg fungerte bra. Me var alltid førebudd til all undervisning, me fordelte oppgåvene og hjalp kvarandre undervegs. Gruppa var flinke til å gi kvarandre tilbakemeldingar på kva som fungerte godt, og kva som kunne gjort på andre måtar. På denne måten blei eg tryggare når eg underviste. Målet var heila tida og forbetre meg sjølv og tenke på å få mest mulig ut av timane.

Når ein jobbar i praksis samarbeider ein både med kontaktlærarar, studentar og elevane rundt. Samarbeidet med kontaktlærerane synes eg har vært bra! Me får tilbakemeldingar om korleis timane går, og me har fått råd undervegs. Gruppa har også samarbeida både i planlegging og gjennomføring av timar! Det har vært positive innstillinger heile perioden. Dette hjalp oss til å vera motiverande for elevane, og eg følar me har klart og engasjert dei!

Når det gjelder arbeidsinnsatsen min føler den har vært jevnlig bra gjennom perioden. Med tanke på praksismappa og alle dokumentene som skal leveres inn, føler eg det har går ut over kor kreativ me lager timane. I staden for å bruke tid på å vera kreativ, går denne tida på dei forskjellige innleveringane. Eg føler eg har nytta tida mi godt til planlegging, dette har vist igjen i undervisninga. Eg har lært mykje denne perioden, og med tanke på at eg er student i 3. klassetrinnet har eg lært at ein alltid må vera godt forebudd. No tenker eg helst på dette med organisering av elevar og utstyr. Dette må eg forbedra til neste perioden. Eg har også lært mykje om elevane i klassen, og korleis det er å gå i 3. klassetrinnet. Praksis var kjempe spennende og eg gleder meg til å koma tilbake.